Dagens yrke – teknikker på skogsmaskin.
Det som er helt sikkert, er at alt henger sammen med alt. Så uten teknikere og reparatører på skogbrukets svært avanserte maskiner, så har vi alle en dårlig sak. Hos John Deere i Kongsvinger, jobber det ni mekanikere og to teknikere, og fem dem igjen reiser landet rundt for å justere, kalibrere og reparere. Vi har truffet en av disse fem. Han heter Alexander Olsson, og er en blid og hyggelig kar.
- Jo, den starter i Röjdåsen i Torsby kommune der jeg bor. Hver dag pendler jeg til Norge, og i dag til Eidskog for å gjøre jobben min. Heldigvis ingen koronatest på morgenen, men jeg testes en gang i uka. Litt slitsomt, men nødvendig.
- Her har jeg gjort en kontroll på hogsthogstmaskin som er ganske ny. Ved leveranse av ny hogstmaskin settes det av to dager til igangkjøring. Første dag ved leveranse, og dag 2 litt senere som en optimering av maskinen. Knut her har kjørt grønn maskin tidligere, så han ønsket dag to etter litt lenger tid.
- Jeg justerer alle trykk slik at maskinen skal kunne prestere maksimalt. Da går jeg over trykk på pumper, kran og alle sjokkventiler som beskytter hydraulikk-systemet. Målet er mest mulig sikkerhet med tanke på både maskin og miljø og at den skal være tilpasset føreren. Da øker presisjonen i bevegelsene under hogst. Altså hvis sjåføren kan jobben sin.
- Nei, jeg jobber som felt-teknikker. Det betyr at jeg feilsøker i felt og gjør optimering på plass i skogen.
Målet er mest mulig sikkerhet med tanke på både maskin og miljø og at den skal være tilpasset føreren. Da øker presisjonen i bevegelsene under hogst. Altså hvis sjåføren kan jobben sin.
Jeg startet som sveiser, men interessene førte meg videre. Da jeg jobbet på Contiga (mekanisk bedrift i Kongsvinger) spurte jeg om å få hospitere på John Deere en gang i uka. Det var svært spennende, og derfra og hit vil jeg vel si at jeg er ganske sjøllært. Men at jeg har hatt tilgang til en læremester som heter Terje Rundberget. Som ansatt følger jeg ulike interne kurs i John Deere, det er et veldig bra opplegg. Så nå bidrar jeg faktisk litt i opplæring av mine egne kolleger, hvis jeg kan si det uten å høres ut som jeg skryter.
Jeg møter så mange ulike og trivelige folk, jeg er mye ute i det fri og så er det veldig sjølstendig. Det er som å være sjølstendig næringsdrivende med fordelene å være ansatt. Jeg legger opp kjøreruta mi sjøl, som regel med litt tidshorisont. Men så ringer det noen som kanskje har måttet parkere maskina si på grunn av feil, og da tar jeg selvfølgelig «øyeblikkelig hjelp» først.
Så er det en teknisk utfordrende jobb som holder meg faglig i sving. Dagens skogsmaskiner er de mest avanserte maskinene innen «anleggs-bransjen», de kan på ingen måte sammenliknes med for eksempel en gravemaskin. Så jeg må skjerpe meg hver dag. Men det er inspirerende.
