Optimeringsdager – og viktigheter av teknisk gode entreprenører

Skrevet av Britt Godtlund

Vi tok en telefon til Terje Rundberget på John Deere. Han er å betrakte som en institusjon, og absolutt alle som kjører en eller annen form for en skogsmaskin har hørt om Terje. Vi ønsket å få mer kjøtt på beina om viktigheten av forbyggende maskin-service. Og litt annet rundt maskiner og folk ettersom Terje brenner for jobben sin og har mye å lære bort! ​

-Hei Terje, rett på sak, fortell oss om optimeringsdag.

Ved leveranse av nye maskiner så må en gjøre en tilpasning til brukeren! Ettersom alle har sine små særegenheter og ulik teknikk er det viktig at maskin og menneske er så samstemt som mulig.

Målsetningen er å redusere dødtid, altså tid da maskinen ikke produserer, og i tillegg holde effekten oppe når maskinen går. Altså maks antall timer i bruk innen normal arbeidstid og størst mulig produksjoner time.

Når så maskinen har vært i bruk en stund, er det tid for en oppdatering, det vil si dag 2. Ting endrer seg litt etter hvert når maskinen utsettes for daglig bruk og da ønsker vi å optimalisere maskinen med hensyn på sjåfør, skogtype, terreng og temperatur.

-Er denne oppstart-servicen en del av kjøpsprisen eller kommer den utenom?

Vi kan vel si at det er svært vanlig at entreprenørene ønsker en gjennomgang og opplæring på maskinen som en del av pakka, så det blir heller slik at de som mot formodning ikke ønsker det får prute på prisen.

Og det skyldes jo at maskinene er så avanserte og kostbare at økonomien er avhengig av høg effekt. Og all forebyggende service har som mål at de skal ryke sjeldnere.

machinefinder-1366x768
-Hva med ordinære servicer utenom oppstarts-service. Ser du økt bruk av serviceavtaler etter hvert som effekt-krav og kompleksitet i maskinene øker?

 Det finnes fortsatt noen entreprenører som mekker sjøl. Det kan være fordi de har kunnskapen og ønsker å bruke den, eller at det er større bedrifter som har sine egne folk ansatt. Men vi kan se at trenden er økende for å inngå serviceavtaler med oss. Og det gjelder sikkert de som kjører andre merker, også.

Entreprenørene ønsker å bruke tida til å hogge og kjøre, «mekkinga» vil de overlate til andre. Og så er det som du sier at maskinene blir mer og mer kompliserte og krever teknikker.

-Over til noe annet - tror du det fortsatt er mer prestisje i det å kjøre hogstmaskin enn å kjøre lassbærer?

Jeg tror i hvert fall at det kan ha vært det før, den gang da en hogstmaskin kanskje kostet det dobbelte av en lassbærer og en større del av driftsprisen gikk til hogstmaskinen. Nå er det i ferd med å endre seg, prisene er mer like og kostnadene er jevnere fordelt mellom hogging og utkjøring.

Det betyr igjen at vi trenger godt skolerte og kunnskapsrike lassbærersjåfører. God opplæring gir kunnskap om smartere kjøring med minst mulig slitasje og dermed kostander. F eks programmet «Sporløs kjøring» som handler om å velge riktig trase for å redusere skader og utkjøringskostnader. Det å kjøre i djupe hjulspor og skyve gørra foran seg er veldig kostnadsdrivende på bruk av drivstoff.

-Hvilke andre kostandsdriverne har vi på en lassbærer?

Så har en lassbærer mye slitasje på kjetting, belter og dekk. Som nok engang betyr at sjåføren må ha god kunnskap om valg av kjøretrase.

Det er mange drifter med lang terrengtransport, da kan små justeringer gi godlønnsomhet fordi snittfarten kan øke og kostnader reduseres når maskinen ruller lettere. Og dette er det mest sjåføren som styrer. Vel og merke hvis maskinen er godt innstilt og vedlikeholdt.

-Har du noen oppmuntrende ord til alle som ønsker seg en jobb i skogbruket, fortrinnsvis ute i en av alle de grønne, røde, blå og gule maskinene som durer og ruller?

Det har jeg! Jeg vil at de skal kjenne på yrkesstolthet og ha trygghet på egen kunnskap!! Dedikerte maskinførere sitter inne med så mye kompetanse, og det må våre skogeiere, skogbruksledere og andre myndighetspersoner anerkjenne. Alle i bransjen må forstå bedre hva maskinførerne driver med og er gode på. Det gjelder både aptering (å kappe treet i økonomisk ideelle enheter) og tømmerhåndtering og utkjøring med lassbærer. Eiere klager på kapping uten å forstå hvordan man optimaliserer økonomien.

-Hva med framtida i skogsmaskinbransjen – er den lys?

I hvert fall nå om dagen, det er stort og positiv fokus på skog som klimaløser og tømmer som bærekraftig og fornybar ressurs.

Jeg personlig synes det er moro å se at skogskolene etter hvert får både tidsriktige maskiner og gir elevene tid nok til å lære å bruke dem! Her er lærerne i en nøkkelrolle når det gjelder å prioritere tidsbruk og å skaffe gode instruktører.

Det er forholdsvis høg snittalder på skogsentreprenørene våre og med ny teknologi inn er det flott å få inn unge som nærest er født digitale.

Jo – det er å styrke entreprenørene i trua på seg sjøl slik at de er trygge på hvordan hver stokk bør kappes og at de med blyant og papir kan forklarer det så til og med et barn kan forstå! Da har han/hun lykkes i jobben sin.

Jeg personlig synes det er moro å se at skogskolene etter hvert får både tidsriktige maskiner og gir elevene tid nok til å lære å bruke dem!

Terje Rundberget
Kan du tenke deg å jobbe som mekaniker eller tekniker hos en av skogsmaskin-leverandørene som finnes i Interreg-området?

Ikke nøl – ta direkte kontakt. På norsk side finner du følgende merker innen geografi Innlandet:

John Deere Forestry , Industriveien 13 på Kongsvinger.  Tel +47 628 31 100 firmapost@johndeere.com

Komatsu Forest AS

Uthusvegen 18, 2335 Stange Tel +47 62578800/90178800 info.no@komatsuforest.com

Ponsse AS  Klettavegen 7, 2211 Kongsvinger  tel +47 62888870

EcoLog     Vestsidevegen 269  2406 Elverum  tel +47 917 77 574   post@innlandetmaskin.no

Dela det här:

Gilla

Gilla Laddar...
sv_SESwedish
%d bloggare gillar detta: