Foto: Viken Skog

INTERVJU MED Anne Åsødegård

Skrevet av Britt Godtlund

Anne utdannet seg til skogbruker basert på en interesse for tall, mennesker og natur. Det kan virke pussig, men les om Annes nåværende jobb, og du vil forstå at skogbruk handler om så mye mer en trær.

Vi starter med «Hvem er du, Anne?»

-jo, jeg ei ung kvinne fra et småbruk på Vest-Torpa i Innlandet. Jeg er eldst av fire søsken, og glad i folk og i å være mye ute. Jeg er nok litt tradisjonell av meg, og syns gamle tradisjoner er moro.

-Kan du kort fortelle din veg inn i skogbruket og hva slags utdannelse du har?

-Jeg har voksts opp på en gård med skog, og fikk være med både far og farfar på skogplanting som ung. Mine friluftsinteresser førte meg til Øytun folkehøgskole i Alta. Jeg hadde lyst på en jobb hvor jeg kunne være litt ute. Jeg vurderte at det var bedre jobbmuligheter i skogbruket enn i friluft- og utmarksnæringa, derfor begynte jeg på bachelor i skogfag på NMBU i 2014.

-Hvordan var det? Kjente du deg hjemme i faget og bare kjørte på i tre år?

-Nei, faktisk ikke. Etter første året var jeg veldig i tvil. Jeg kjente at jeg ville jobbe mer med folk Så jeg gjorde et avhopp og startet lærerutdanning på Hamar. Men jeg savnet det sosiale livet på universitetet, så det betydde mer for meg enn jeg hadde innsett. Dermed var jeg tilbake etter et halvt år og fullførte bachelor! Jeg syns at fagene ved NMBU var interessante, spesielt skogfagene og økonomifagene.

-Hvilken nytte tror du at avhoppet hadde for deg?

-Jeg fikk jo erfare hvor bra miljøet er på NMBU, eller rettere sagt hvor bra det var for meg. Men jeg skal være ærlig å si at jeg spurte meg sjøl stadig om skogbruket ville bli en god arbeidsplass for meg, ville jeg passe inn hos en framtidig arbeidsgiver? Jeg syntes alle de andre studentene virket så sikre i sin sak.

For meg var det uansett riktig å lære meg skogfag, med håp om at jeg en dag blir skogeier!

Foto: Viken Skog
-Som ferdig, eller nesten ferdig, skogbruker – hvordan løste du oppgaven med jobbsøking?

-jeg bestemte meg for å være aktiv, og slippe stresset med å starte karrieren som arbeidsledig. Derfor søkte jeg en del jobber gjennom siste semester, jeg ble innkalt på noen intervjuer, og det gav meg en trygghet og god erfaring. Jeg hadde helt åpent sinn for geografi og type jobb, for som ung og fri og singel prioriterte jeg den første jobbe-erfaringen som høyest.

Det endte opp med en prosjektleder-jobb i Hallingdal, med arbeidsgiver Viken Skog i samarbeid med Hallingskog. Tittel var «Prosjektleder for økt vekst» med fokus på skogkultur.

Prosjektet var tre-årig, og med en årlig evaluering med hensyn på økonomi.

-Er du fortsatt i prosjektet, eller har du byttet jobb?

-Både ja og nei, jeg er ikke i prosjektet, for i 2018 fikk jeg tilbud om fast jobb i Viken Skog, da som skogkulturansvarlig for Land og Valdres med kontorsted Dokka. Men det var denne kjærleiken da …. 😊… jeg traff en prima kar her på Gol så nå er jeg tilbake i Hallingdal.  jeg er skogkulturansvarlig, og i fast jobb.

Nå har jeg ansvaret for skogkulturen i Hallingdal og kommunene nedover til og med Ringerike og Hole. Jeg er på Hønefoss ca. en gang i uka, ellers farer jeg rundt i Hallingdal i min fine, hvite Viken Skog-bil.

-Fortell om hverdagen din er du snill. Hva setter du pris på? Hva tenker du om å jobbe med skogkultur kontra den mer typiske jobben knyttet til tømmer og hogst (skogbruksleder eller maskinfører). Hvorfor er en slik jobb en bra jobb for en som er nyutdannet?

-Skogkultur er jo grunnlaget for tømmerhogst, så jeg jobber liksom i andre enden. Og jeg synes skogkultur generelt har for lite fokus.
Men veldig enkelt forklart så har jeg et medansvar for at det blir markberedt, plantet og gjort ungskogpleie hos skogeiere i Hallingdal, Modum, Sigdal, Krødsherad, Ringerike og Hole. Det er jo skogeieren sjøl som bestemmer om eller hva som skal gjøres, og med vår fagkunnskap kan jeg eller skogbrukslederen påvirke skogeier til å ta gode valg.
Skogbrukslederen gjør avtaler med skogeieren. Deretter, planlegger, administrerer og organiserer jeg arbeidet slik at det blir gjennomført i henholdt til de avtaler som skogbruksleder har inngått med skogeier. Når jeg har tid er jeg ute hos skogeier og gjør avtaler.

-Er det her du kommer til din rett, Anne, med interesse for både tall og mennesker?

-Ja, det kan du si, for det er et puslespill og jeg bruker mye exel-ark for å holde oversikt. Målet er at vi skal levere riktig vare – for eksempel plantetype – til riktig tid (vår eller høst) og til en kvalitet som holder de standardene Viken Skog har lovet kunden. Vi har også et eget web-system der jeg registrerer inn oppdrag, kart og arbeidsinstruks genereres og så går disse videre til entreprenørene.

 

Dette er stort sett min vintersyssel – så det er viktig at oppdrag registreres raskt slik at jeg har mulighet for å skaffe de riktige varene og nok ressurser i form av arbeidskraft. Særlig plantesesongene er intense, og så skal vi gjøre ungskogpleie og markberedning «der imellom».

-Men du liker å være ute – får du nok utetid med så mye planlegging?

-Haha, ja det kan du spørre om. Jeg er jo mye ute i plantesesongen, det er nødvendig å følge opp både arbeidsfolkene og hvordan de trives og jobben som gjøres. Jeg har kanskje rukket å bli litt «lat» for jeg synes det er fint at det er en miks av inne og ute-jobbing. Når jeg er inne er det som regel litt mer ryddige arbeidstider, og jeg har kolleger i et kontorfellesskap, det er fint! Utesesongen kan by på lange dager, samtidig som det er godt å være ute og farte litt rundt.

-I år er det litt spesielt da utenlandsk sesongarbeidskraft ikke fikk lov å komme inn i Norge for å plante. Hvordan har dere løst dette i områdene du jobber i, og hva har du erfart ved å bruke mer lokal arbeidskraft?

-Det ble litt stress. Det er lenge siden vi bestilte et visst antall planter fra planteskolene, og disse avtalene måtte vi i Viken Skog holde. Vi har også avtaler med skogeier vi ville overholde. Heldigvis har skogeierne tatt i et tak, og plantet ut flere planter selv nå i vår enn hva de gjør til vanlig. Men vi rekker nok ikke å plante ut alle plantene. Vi kan ikke drøye plantesesongen lenger enn vi har fått anbefalinger om, det har med plantenes biologi og innvintring å gjøre.

Når det gjelder bruk av norsk arbeidskraft så har det stort sett vært en bra opplevelse. Jeg har hatt unge voksne studenter, og en entreprenør som dro med seg noen han kjente og som var permitterte. Jeg fikk også tak i off-shore-folk som har brukt pausen på land til plante, og så har vi noen spreke pensjonister. Noen hadde planta en del før, andre hadde aldri planta før.

Det ble mye mer administrasjon, arbeidsavtaler, opplæring, flere arbeidslag, osv. Opplæring tar tid, så det ble lavere fart på plantinga. Takk og pris har Ingvar Næss, tidligere skogbruksleder i Viken Skog, gjort et glimrende innhopp og drevet med opplæring og fulgt opp arbeidsgjengene tett i felt.  

Det positive er at vi har et felles språk, og så er nordmenn gode på digitale løsninger. Og så syns jeg det er positivt at lokale ungdommer fått en innsikt og en grunnforståelse for skogbruk. De har også satt pris på at det er en fri jobb, sjølstyrt, med mulighet for «trim i arbeidstida» og også veldig korona-vennlig.

Og så vil jeg legge til at våre sesongfaste serbere gjør en proff, rask og god jobb, og vi ser at vi er avhengige av dem. men i 2021 fikk de ikke komme hit. Vi måtte kaste en del planter våren 2021, da vi ikke fikk tak i nok arbeidskraft til å plante ut alle plantene.

Til slutt Anne – ser du for deg å bli gammel i skogbruket, slik mange av våre kolleger har blitt?

-Jeg har bestemt meg for at jeg skal bli så lenge jeg trives!! Ingen jobb er verdt mistrivsel eller dårlig humør, sjøl om jeg fint tåler en «dårlig dag på jobben».

Hverdagen til en skogbruker er i endring, og I år er det vel koronaen som har gjort en del endringer, med tanke på at vi har måtte sitte en god del på hjemmekontor. Sjøl liker jeg å være i et kontorlandskap med folk rundt meg, så jeg vil ikke trives hvis dagene blir for ensomme, sjøl om jeg liker faget.

Slik avslutter vi praten med Anne Åsødegård, før hun farer av gårde til neste oppdrag – någon stans i Hallingdal!

Dela det här:

Gilla

Gilla Laddar...
sv_SESwedish
%d bloggare gillar detta: