Intervju Knut Haneborg

INTERVJU MED ENTREPRENØR KNUT HANEBORG

Skrevet av Britt Godtlund

Vi traff Knut Haneborg i Eidskog en vårdag i april. Denne dagen hadde han oppstarts-service på en nesten ny maskin, og mens mekaniker Alexander Olsson fra John Deere skrudde , tok vi oss en prat.

Hvordan trives du som entreprenør Knut?

-Det er vel selve livet, det, jeg trives svært godt.

Firmaet jeg jobber i eier jeg sammen med brødrene mine, Morten og Per, og vi har holdt på med skogsdrift siden 1978, sjøl begynte jeg som manuell skogsarbeider i 1982. Faktisk har jeg jobbet hele livet i skogen. Det er fritt og varierende, samtidig krever det både praktisk og teoretisk kunnskap. Slik sett får jeg brukt både hodet og kroppen.

Har du formell utdanning, og hvordan skaffer du deg fortløpende ny kunnskap?

-Etter ungdomsskolen, gikk jeg et veldig nyttig ½ års kurs på Sønsterud høsten 1982 der jeg lærte mye om praktisk skogsarbeid. Og i januar 1983 ble jeg ansatt som manuell skogsarbeider i Saugbruks foreningen. Da var jeg bare så vidt 16 år. Arbeidsoppgavene var hogst, planting og ungskogpleie og vi jobbet i området rund Bjørkelangen. Etter 3 år i skogen, ble det militærtjeneste og våren 1987 startet jeg som maskinfører (på lassbærer) i firmaet til brødrene mine.

I perioden 1997- 2010 hadde jeg mitt eget firma. I hovedsak drev jeg med tynning, men tok også sluttavvirkning for å være allsidig. Maskinen jeg kjørte var en kombimaskin, en Timberjack 870. (fakta: Timberjack ble i år 2000 en del av John Deere)

Det var I denne perioden jeg fikk muligheten til å ta fagbrev som maskinoperatør. Da hadde vi kveldsundervisning på Kjelle VGS, med min storesøster søster Anne som lærer! For å bli godkjent fagarbeider måtte vi gjennomføre både praktisk og teoretisk avsluttende prøve.

I 2010 slo vi sammen mitt firma og firmaet til brødrene mine. Nå har vi 6 maskiner fordelt på 3 lag (en hogstmaskin og en lassbærer som jobber sammen) og 6 ansatte ute i maskinene. I tillegg kommer fem ansatte som kjører lastebil og som tar seg av økonomi og administrasjon..

Å skaffe meg ny kunnskap det er mitt ansvar, og jeg liker godt å lære av å prate med og observere andre. Blant annet i tema tiurleikhogst (se egen faktaboks) der jeg har lært svært mye av biolog Erlend Rolstad. Tiurleikhogst kan fort bli diskutert og løftet fram i media, så det å lære fra de beste er viktig for meg. Det gir en god trygghet. eg er opptatt av at ting skal gå riktig for seg, og da plikter jeg å sette meg inn i det som råder og gjelder.

Jeg skal kjøre så sporløst som mulig, lage et landskapsbilde som tilfredsstiller miljøhensyn, maksimere økonomisk resultat for skogeier og i tillegg ha HMS med meg i alt jeg gjør.

Knut Haneborg

Entrepenør

-Prosjektet Skogsjobb i Grenseland handler både om livslang læring og å øke anseelsen til de ulike skogbruks-yrkene. Hva er dine tanker om det, Knut?

-Jo, det synes jeg er veldig bra, og på tide. Maskina jeg sitter i koster noen millioner, har en topp moderne computer, og den skal manøvreres i terreng. Jeg skal kjøre så sporløst som mulig, lage et landskapsbilde som tilfredsstiller miljøhensyn, maksimere økonomisk resultat for skogeier og i tillegg ha HMS med meg i alt jeg gjør. Jeg tar mange beslutninger hvert minutt.

Til tross for dette, har jeg sjøl opplevd at yrket mitt har hatt lav status, og at kunder har stilt spørsmål, rett i fleisen, om min kompetanse til å kappe tømmer. Da var jeg veldig glad for at jeg kunne vise vedkommende hvordan kunnskap om prislista, aptering og bruk av hogstmaskin økte hens inntekt. Jeg sto opp for både meg sjøl og mine yrkes-kolleger. Vi har jo lært at «skogeier har alltid rett», men jeg vil jo jeg si at den kunnskapen jeg tilegner meg ved å hogge hundrevis av trær hver dag, den har stor verdi. Vi som er entreprenører kan være stolte over både kunnskap og erfaring og yrket vårt. Og alle vil bruke tre som ressurs, da må noen hogge de trærne, også.

Men jeg vil legge til at jeg opplever det som mye mer positivt nå, at tømmerhogst med maskin har fått høgere status og bedre omtale. Det må du få med i intervjuet!

-Tar dere inn lærlinger i bedriften?

-JA, det gjør vi, vi har hatt lærlinger i mange år. Vi har en egennyttig grunn fordi vi er avhengig av nye ansatte inn i bedriften, samtidig som vi gir ungdom mulighet for å lære seg et viktig fag. I sommer starter det to lærlinger hos oss, det blir bra. Ungdom har en energi og nysgjerrighet som vi trenger og så kan vi tilby erfaring og kunnskap og arbeidsplass.

- Ungdom har en energi og nysgjerrighet som vi trenger og så kan vi tilby erfaring og kunnskap og arbeidsplass.

Knut Haneborg

Entrepenør

-Til slutt, Knut, klarer skogbruket seg med bare maskiner?

-Absolutt ikke, vi må plante og vi må bruke ryddesaga mye mer enn det som gjøres i dag. Ungskogpleie er alfa og omega for å få opp bestand med de beste kvalitetene og med en tre-avstand som gir plass til god barsetting og vekst. Vi som hogger, særlig i tynning, ser gevinsten av ungskogpleie. Vi kommer tidlig inn i bestandets syklus, og skal plukke ut framtidstrærne og hogge de andre. Da er det store fordeler å jobbe i bestand med større tre-avstand og bedre snittdimensjoner. Økonomi for skogeier blir også bedre. Så det er nødvendig at også manuelle skogsarbeidere får mulighet til fagbrev, arbeid og økt status. Det du forteller om Ida som vil bli manuell skogsarbeider, synes jeg er kjempestas. Så får vi sammen gjøre det vi kan for at også manuelle skogsarbeidere kan ta fagbrev. Jeg elsker jobben min som maskinfører, men det er god nok plass i skogbruket til at de som ønsker å jobbe med mindre redskap.

Vi avsluttet besøket med å se Knut Haneborg i aksjon. Som alltid en fryd å se flinke håndverkere på jobb.

Foto: Aaron J Hill

Fakta om tiurleikhogst

Tiur og røy er en fugl med spesielt vern, men rasen er ikke truet. Når det er et ønske fra skogeier å hogge på, inntil eller i nærhet av tiurleik så må hogst vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Det starter med å få en bekreftelse på at leiken er aktiv og i bruk, og samtidig se om den kan ha flyttet seg fra opprinnelig sted slik at kart og terreng passer.

Å avkrefte en leik kan kun gjøres i tilknytning til spilltida (april og mai) og av noen med egnet kompetanse. Det er også best å få en leik bekreftet på denne tiden av året og få sentrum av leiken plassert så riktig som mulig.

Hvis det er en aktiv leik, så vil hogst bli tillatt ut ifra skogtype og terreng. Noen ganger skal leikplass og et område på om lag 200 meter i radius rundt leikplass stå urørt. Altså ingen hogst. Typisk for glissen furuskog med lang siktlinje langs bakken.

Men det kan ofte være mulig å avvirke ved at det tas ut enkelttrær for å gjøre leikområdet bedre. For eksempel ta ut godt oppkvistede furutrær, men det skal stå igjen et visst antall. Småflatehogst, ca. 1 daa store flater, med tett skog mellom flatene, kan være et alternativ. Skjørtegraner med kvister ned til bakken har liten økonomisk betydning, men er viktige for tiur. Terrenget skal ha variasjon.

Ny kunnskap kommer hele tiden til, og i forbindelse med revisjon av PEFC Skogstandard vil skogbruket se til forskere og deres arbeid. For eksempel at store tiurleiker med mer enn ti tiurer i spill er sjeldent og kanskje bør behandles annerledes enn tiurleiker der det spiller fire til ni tiurer.

I månedene april og mai skal det ikke være hogst nærmere tiurleiken enn 300 meter målt fra ytterkant av leiksentrum. Alle tiurleiker har sin topografi og sammensetning av vegetasjon. Hvordan det hogges må derfor avklares med en som kan tiurleikhogst.

Vil du lære mer? Se vedlagte fagartikkel av Erlend Rolstad.

Fakta om mulighet for å ta:

fagbrev som maskinfører som voksen

I dag heter ordningen Praksiskandidatordningen. Det er ikke en opplæringsordning, men en rett man har til å melde seg til fagprøve. Selv om man ikke har tatt fag som norsk og engelsk på videregående.

Man må ha minst fem års praksis i faget, så kommen en teoriprøve. Når den er bestått, kan man gå opp til praktisk prøve.

Skogkurs har vinteren 2021 satt opp et kurs som forbereder deltakerne til den teoretiske prøva. (ikke obligatorisk) Maskinentreprenørenes Fellesforbund (MEF) og AT Skog har stått som arrangører, men kurset var åpent for alle. Kurset bygger på Læreplanen og læreplanmål og som da beskriver hva kandidatene må kunne for å bestå fagprøven.

Årets eksamen går av stapelen 2. juni, arrangert av opplæringsetaten i de enkelte fylkene, og det blir en spennende dag for mange. Skogkurs melder at 14 deltakere har vært med på kurset.

Datoene fastsettes av Utdanningsdirektoratet og de lager eksamensoppgavene, og fylkene er teknisk arrangør.

Nytt kurs kommer høsten 2021 og eksamensdato blir i november 2021.

Nyttige lenker for deg som er nysgjerrig og vil vite mer:

Skogkurs.no – fagbrev

Innlandetfylke.no – opplæring for voksne

Udir.no Lærerplan i skogfaget